Bulmeurt – mørkemaktenes plante

BulmeurtFotomontasje: Klaus Høiland

Bulmeurt Hyoscyamus niger i søtvierfamilien er skikkelig skummel, ja, det oser nesten middelalderske mørkemakter ut av den.

Ja, hva skriver vel Henrik Wergeland: ”… dens hæslige Lugt og Udseende synes noksom advarende til at gjøre den kjendelig som farlig Giftplante, da ingen indenlandsk Urt i den Grad har noget Modbydeligt ved sig…”

Vi må huske på at bulmeurt kan spire opp fra frø som har ligget og ventet i hundrevis av år i jorda, og så skal den i løpet av bare ett til to år produsere mengder av frø, som kanskje må ligge i hundrevis av år til før de spirer på nytt. Derfor dukker den ofte opp på steder hvor det rotes i jorda – som troll av eske!

Ei plante som kan vente så lenge og satse så mye, må ikke ha gjort dette forgjeves, den må derfor være godt beskyttet – av gift, skrekkelig gift! Den inneholder 0,05-0,15 % av alkaloidene hyoscyamin og skopolamin. Disse har sterk narkotisk virkning på nervesystemet.

Dette har vært kjent siden oldtida. Ved å varme opp frøene fordamper alkaloidene, og disse dampene virker bedøvende. De gamle babylonerne hadde et råd mot tannpine: å puste inn bulmeurtrøyk. Ingen tvil om at denne – slett ikke ufarlige kuren – faktisk døyvet smertene. Oraklet i Delfi satt sannsynligvis i bulmeurtrøyk da hun ga sine svar, som bare prestene kunne tolke, og som nesten alltid var slik som de eller styresmaktene ønsket. Landevegsfolk brant bulmeurtfrø i hønsehusa slik at hønene holdt seg rolige og kunne puttes rett i sekken. Derfor heter bulmeurt på engelsk, henbane.

Og nå kommer det mest spektakulære – men ikke nødvendigvis det mest troverdige: hekser, heksesabbater og djevelen og hans demoner. En bulmeurtforgiftning arter seg ved at personen får svevende følelse, faller i søvn og opplever kraftige og ofte sterkt erotiske hallusinasjoner. Alkaloidene tas lett opp gjennom huden, og noen tror at bulmeurt inngikk som en viktig ingrediens i de salvene heksene gned seg inn med. Det påstås at de smurte salven på kosteskaft og satte seg skrevs over det slik at den påvirket de tynne slimhinnene i vagina. Da rusen ofte innledes med en flygende følelse, ja, da har vi heksa på kosteskaftet! De ekstatiske drømmene som fulgte var ofte var sterkt livaktige. Ja, heksene trodde rett og slett de hadde opplevd det i virkeligheten! Derfor var det lett for rettsvesenet å presse tilståelsene ut av de arme kvinnene under datidas hekseprosesser – det desidert svarteste kapittelet i europeisk religionshistorie.

Hva brukes bulmeurt til i dagens medisin? Tja, ikke så mye egentlig, men litt som krampeløsende middel ved astma og i tabletter mot reisesjuke. Nå til dags er bulmeurten skjøvet over fra middelalderens svartebøker til dataalderens rødlister. Her er den oppført som en truet art.

Publisert 23. juni 2010 09:43 - Sist endret 11. nov. 2017 09:00