Myr fra Oslomarka

Gren av pors

En bit av en næringsfattig myr fra Solemskogen i Oslomarka ble flyttet til i Fjellhagen i 1985. Her finner vi vanlige norske planter i lyngfamilien, som blåbær (Vaccinium myrtillus), tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), røsslyng (Calluna vulgaris) og hvitlyng (Andromeda polifolia), samt finnmarkspors (Rhododendron tomentosum), som er vanlig i Finnmark, men sjelden på Østlandet. Kjøttetende soldogg (Drosera) i soldoggfamilien og pors (Myrica gale) i porsfamilien vokser også her.

Pors er en liten busk som blomstrer før løvsprett med hann- og hunnrakler på egne busker. Porsen er vanlig på næringsfattige myrer på Østlandet og langs kysten til Helgeland. Den rødbrune høstfargen gjør det lett å få øye på myrer med pors på lang avstand, og knoppene har vakker farge om våren. Pors inneholder en sterkt aromatisk eterisk olje. Både blad og knopper kan brukes som krydder, især i øl og brennevin. Pors gir smak og farge og øker holdbarheten til ølet. Finnmarkspors har vært brukt på samme måte. Kjøttsuppe kan også smaksettes med pors, og pors ble ofte brukt i sopelimer og som møllmiddel når folk hengte bort klær og skinnfeller. Noen steder kalles pors lopperis og ble blandet i sengehalmen for å holde loppene unna. Medisinsk har pors blitt brukt mot skabb. Den brukes også til plantefarging. Pors var en gang en viktig naturressurs i hele Skandinavia og en stor eksportvare fra Norge. Å ha rett til ei myr med pors var et privilegium. Porsgrunn er oppkalt etter porsen, mens Porsanger i Finnmark er oppkalt etter finnmarksporsen.

Publisert 9. apr. 2010 10:42 - Sist endret 11. nov. 2017 09:00