Tempeltreet - gammelt, men vitalt

Tempeltreet (Ginkgo biloba (tempeltrefamilien) sør for Victoria-huset ble plantet i 1870. Treet i Fjellhagen stammer fra frø sådd i 1982. Slekten Ginkgo fantes på jorda i jura for 200 mill. år siden. Ved overgangen mellom jura og kritt for om lag 140 mill. år siden var Ginkgo vanlig over store områder på den nordlige halvkule. I dag er Ginkgo et ”levende fossil” uten nære slektninger i planteriket. Treet står nær bartrærne, men bladene har elegant vifteform og minner om bladene hos en utdødd gruppe frøbregner. De felles om høsten. Blomstene er enkjønnede, på egne hann- og hunnplanter. Det nakne frøet et omgitt av en frøkappe. Når frøet er modent, blir frøkappen grønnlig gul. Den lukter harskt smør, men smaker godt og har vært brukt i desserter og andre matretter, ikke minst i Japan.

Tempeltreet er antagelig utdødd i naturen, men har overlevd i kultur ved buddhistiske templer i Kina og Japan, der munkene tygget frø under de lange seremoniene for å slippe å løpe for å late vannet. I de senere årene har tempeltre kommet i skuddet som middel mot dårlig blodsirkulasjon og demens (Alzheimer). Ginkgo har utviklet seg lite i løpet av 200 mill. år. Identiske blad opptrer fossilt i jura.

At det er et tøft og vitalt gammelt tre, er det liten tvil om. Det var det første som spirte etter at atombomben falt over Hiroshima, er sykdomsresistent, tåler forurenset luft, og er mye brukt som allétre langs sterkt forurensede gater i storbyene.