Epigenetikk − en utfordring for Darwins teori?
Begrepet ”epigenetikk” dukker stadig oftere opp i media og fagkretser. Det ryktes til og med at fenomenet utfordrer helt sentrale ideer i vår forståelse av evolusjon. Men hva er egentlig epigenetikk, og hvilken rolle spiller den i forhold til ”tradisjonell” genetikk?
Torskemunn (normal). Foto: Georg Slickers/Wikimedia Commons
I 1742 fant studenten Magnus Ziöberg en merkelig plante i Stockholm-skjærgården: den var akkurat som en vanlig torskemunn (Linaria vulgaris) skulle være, men blomstene var sterkt deformert og lignet ikke noe annet.
Funnet ble raskt formidlet videre til Carl von Linné, som ga den navnet Peloria (gresk: monster). Det ble sagt at funnet var 'ikke mindre oppsiktsvekkende enn om en ku skulle føde en kalv med ulvehode'. Det ble foreslått at Peloria var en hybrid; en blanding av to arter, men troverdige kandidater til foreldreartene ble aldri funnet.
Over halvannet århundre senere, ved inngangen til genetikkens tidsalder, kom endelig en forklaring: Peloria var en genetisk mutant av vanlig torskemunn.
Denne forklaringen holdt helt frem til årtusenskiftet, da det ble vist at de sterkt deformerte blomstene skyldtes en arvbar epigenetisk endring; det er altså ikke genetiske forskjeller som skiller Peloria og torskemunn. Denne og lignenede oppdagelser danner bakteppe for en påstand om at epigenetiske endringer kan være en oversett faktor i biologisk evolusjon.
Foredrag ved postdoktor Thomas Owens Svennungsen, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES).